Tankene mine om AI


AI, for et tema. Det vekker mye følelser. Så jeg tenkte jeg skulle sette meg ned, tenke det ordentlig gjennom, og gi deg synspunktene mine.

Når jeg ser på AI, er det en del av meg, sci-fi-delen, som synes det er veldig kult, og at det er en spennende tid å være i live. Og så er det thriller-delen, den som tror at den dystopiske robotovertakelsen er uunngåelig. Spennende og skremmende på samme tid.

Men vi tenker antakelig på det fra forfatterens ståsted. Og her har jeg sterke meninger. Da jeg laget Reverie, ville jeg ikke ha gjort så stort nummer av følelsen i editoren hvis jeg ikke ville at folk skulle skrive i den. Det er for oss, menneskene, å skrive. Det er definitivt ikke et sted for AI. Hvis jeg ville bygd et AI-system for romanskriving, ville det sett helt annerledes ut.

Men jeg vil ikke bygge et, for jeg mener det ikke hører hjemme noe sted. Jeg er oppriktig bekymret for hvor alt dette er på vei. AI genererer så mye innhold nå, og lærer så av sin egen produksjon, at jeg tror det blir et slags selvmatende monster som homogeniserer alt til den samme flate og kjedelige prosaen. Du kan allerede se det i AI-bilder. Du klarer ikke alltid å si hvorfor, men du kjenner det. Det er noe litt for rent over dem, noe litt for forutsigbart, og alt begynner å se likt ut når alle bruker de samme verktøyene. Skrivingen er på vei samme vei. Når et verktøy fullfører setningene dine for deg, er ikke stemmen som kommer ut helt din egen. Den er din blandet sammen med alt maskinen noensinne har lest. Men det er ikke engang poenget.

Skriving handler om å fortelle en historie vi har lyst til å fortelle. Det er et håndverk. Det er noe som vil hoppe ut av oss og ned på siden. Og AI-genererte historier blir egentlig bare laget for å ta en snarvei i beste fall, og i verste fall for at folk skal kunne «spy ut» innhold for ren økonomisk vinning.

Så når det er sagt, kan jeg love deg at Reverie handler om deg. Mennesket. Om å hjelpe deg å fortelle historien din uten en AI i veien som distraherer deg. Å hjelpe deg inn i flyten og fortelle den historien.

Mark